Huden er det største organet vi har
Huden er hele tiden i kontakt med verden omkring, og derfor er en av dens viktigste funksjoner å være denne grensen mellom ytre og indre virkelighet.
Huden representerer skjæringspunktet mellom det som er våre forestillinger, og det som er faktisk. Derfor kan man anvende huden som et energetisk organ for å kalibrere det indre og det ytre, fordi den er i tune med begge deler. I dette skjæringspunktet vil det alltid være ubalanse.
Sånn sett representerer huden den ultimate manifestasjonen av våre trossystemer og illusjoner. Det er livsløgner som går begge veier.
Huden er et veldig stort sanseorgan
Energetisk sett tar den inn enorme mengder informasjon, men det er også den som projiserer ut, da ppstår det også mange reaksjoner. Huden fungerer også som en beskyttelse, og et filter mot ytre omstendigheter; sol, vær, vind, forurensning og stråling.
Huden er i stor grad passiv nettopp fordi den speiler fra begge sider. Den fungerer som en struktur og port, som bevissthet og energi passerer igjennom. Det optimale er at huden har en passiv tilstedeværelse som bare filtrerer.
Samtidig er huden koblet til nyrene og livskraften som kommer inn gjennom nyrene, og distribueres videre ut i kroppen og livet. Huden er med på å projisere denne livskraften ut, leve og erfare den i ens ytre univers. Dette avlaster nyrene med sin utskillelse.
HUD – MER ENN BARE ET UTSKILLINGSORGAN!
Den er det lerretet vi bruker for å projisere ut vår egen realitet, i møte med virkelighet. Da huden er nødt til å romme alt, må den også være i tune med den totale agendaen. Den vil alltid være en del av et uttrykk av det totale bildet, og koblet til det sjelelige aspektet.
Huden er et lerret for den kollektive projeksjonen
Vi er alle en del av den kollektive bevisstheten, og som inkarnat er vi også en del av den kollektive inkarnasjonen. Man har dette mikro/makro perspektivet, hvor den kollektive bevisstheten anvender seg av alle som er med i den kollektive inkarnasjonen, der huden blir brukt som et projeksjonslerret - for individuelle og kollektive prosesser.
Her vil det derfor alltid være diskusjoner mellom det individuelle og det kollektive bildet. Her kan man observere filtreringsevnen og fordreiningen der målet er at individet selv i størst mulig grad skal skjønne at det ikke er noen reell fordreining.
Huden fungerer som et filter
Det er viktig å kunne anvende og korrigere huden som et filter, og sørge for at det som blir vist fra individet er sant. Da blir også speilingene mer effektive. Når man aktivt sender ut fordreide signaler, gjør man det, fordi man forsøker å kontrollere bekreftelsene. Vi bruker enormt mye tid på dette, fordi vi definerer oss selv basert på de bekreftelsene vi får utenfra. Hvis man kan lure verden til å gi en bekreftelse selv om man vet at man har løyet, så tror man på den i stedet for å få bekreftet det som faktisk er der.